Færder fyr er Norges nest eldste fyr, tent første gang i 1697.
12. desember 1696 fikk Jacob Wølner, kjøpmann fra Drammen en evigvarende rett til å drive fyr på Færder av kong Christian V av Norge og Danmark. Han måtte betale 50 riksdaler i leie til Gyldenløve i Larvik.
Fyret var en åpen fyrgryte, plassert på øyas høyeste punkt. 58m o.h.
- Fyret ble drevet av samme familie i 105 år.
- Anders Monsen 1697 – 1736.
- Mons Andersen 1736 – 1758.
- Ola Monsen 1758 – 1802.
Til fyringen gikk det med 350 – 400kg steinkull i døgnet, ca. 550 tønner i året.
For å drifte fyret ble det krevd inn 2 shilling pr. lest fra danske og norske skip.
I 1717 truet man med å legge ned fyrdriften, da fikk man tillatelse til å kreve inn avgift fra alle skip.
Omkomne på havet:
Rundt nyttår 1758 omkom de to eldste sønnene til Anders Monsen, Mons og Jørgen
På våren 1785 omkom Anders Jørgensen etter et besøk til Saltverket i Tønsberg.
Høsten 1785 omkom to av sønnene til Anders Jørgensen, Jørgen og Kristoffer, med i båten var også deres fetter, Mons, sønn av Ola Monsen.
I 1797 kom Paul Løwenørn til Færder. Han mente det måtte bygges et nytt fyr som også kunne sees på dagtid.
I 1798 overtok staten driften.
I 1799 kom Byggmester Koch til øya, han hadde vunnet anbudsrunden på byggingen av fyret. Underveis ble planene ble endret, og først 2. mai 1801 ble det nye fyret tent. Et innebygget kullblussfyr. Dette brant i 51 år.
Ved en folketelling i 1801, totalt bodde 25 mennesker på Store Færder.
Koch var en driftig kar, han ryddet også 16 mål dyrkbar mark, bygde Fyrmester og Losboligen, anla den nye veien, lagde ny brygge og bygde ny låve.
Ny fyrteknologi medførte at man 7, august 1852 kunne tenne Norges første linsefyr, satt opp på en ny grunnmur like ved den gamle.
Loser på Færder:
Den første Losen vi kjenner til var Jørgen Andersen, 1736 – 1758.
Den andre Losen var Andersen Jørgensen 1758 – 1785.
Den siste Losen vi kjenner til var Ola Korneliussen 1787 – 1802.
1.juli 1857 sto smijernstårnet på Tristein ferdig. Fyret på Færder ble demontert om morgenen, rodd ut til Tristein og tent samme kveld.
Fyrbetjeningen fortsatte å bo på Færder i 10 år til før bygningene på Tristein sto ferdig. Dermed var en æra med fyrdrift på Færder over.
I 1997 ble Store Færder kulturminnefredet.
I 2013 ble Store Færder en del av Færder Nasjonalpark.